Takk for meg !

Hei alle dere søte lesere.

Jeg har tenkt på dette lenge. Og jeg syns det er veldig vanskelig. Men nå har jeg kommet fram til å gi opp bloggen. Jeg har egentlig ikke noe lyst til det. Bare jeg hadde hatt tid til å blogge... 

Noen av dere vil nok ikke bry seg.

Noen blir sikkert lei seg.

Men sånn er det rett og slett. Det er ikke ett lett valg. Jeg har blitt sykt glad i denne bloggen. Den ble 1 år sist månde. Og jeg må bare takke alle dere som har lest og kommentert. Jeg har virkelig tenkt på dere når jeg har tenkt på dette med å slutte...

Kanskje jeg kommer tilbake en gang? Kanskje om ett år? Uansett, jeg vil aldri slette den bloggen, så om jeg kommer tilbake. Så vil dere nok høre fra meg. Men det blir ikke før om leeeenge, vertfall 1 år. 

Jeg vet jeg ikke ble ferdig med historien. Og det er jeg selvfølgelig veldig skuffet over meg selv for. Men jeg har virkelig ikke motivasjon eller tid til dette.

Takk for meg !

Instagram: jelena_facts 

VIKTIG INFO !!

Hei folkens.

Dette skoleåret er mye vanskeligere, eller ikke vanskeligere. Men mye mer å gjør dette skoleåret en sist skoleår. Jeg dør snart. Jeg tenker på å blogge hele tiden. Men jeg får rett og slett ikke tid. Nå har dem forandret 3 treninger i uken, til 4 treninger. Jeg har kamper i helgene. Prøver og innleveringer til å gjør. Skal ha tentamen neste uke. Dette er syyykt stress. Og jeg håper dere forstår at jeg må ta det forann blogging. Jeg har stresset mye og ikke vert meg selv i det siste, fordi det rett og slett blir for mye. 

Om jeg blogger i det hele tatt, så må det bli i helgene. Se for deg at det kommer ny del hver helg, akuratt som en serie. Bare ver så snill og forstå...

Del 48 #Want to give you a chance, but I can't

Du så på Christian. Du var livredd

 


Inn kom Sam med fire handleposer i hendene. "Seriøst jeg dør snart" sa hun og slapp alle posene på gulvet. Du følte deg 100 kilo lettere. "Faen da Sam" sa du irritert. "Hva?" sa hun forvirret. Du himlet med øynene og så videre på pretty little liars. 

"Så skal du på flyplassen i morgen?" spurte Sam og gomlet i seg chips. "Nei" sa du raskt og nervøst. "Hva hvorfor ikke?" spurute hun overasket. "Nei, jeg vil ikke snakke om det" sa du og så ned. Sam himlet med øynene og så bort."Såå, skal du sove her eller?" spurte du Sam. Hun nikket. "Hva hadde du foresten i alle de posene?" spurte du og fniste. "Jeg var på shoppiing okei. Jeg er jente" sa hun. Du lo enda mere og ristet på hode. "Seriøst jeg savner Justin" sa du da du så kjæresteparrene på tv'n. Sam og Christian så rart på deg. "Hva?" sa du og lagte en grimase. "Du så han i tidlig i går?". "Ja so what?" du så på dem og fniste. 

Du la deg ned i sengen, og bare tenkte. Faren din, Justin og livet ditt. Det var så mye drama. Hele livet ditt var egentlig bare ett spill, du hatet det rett og slett. Du satt å tenkte helt til du sakte sovnet. 

Du voknet og så på klokken. "FIRE" skrek du og dro av deg dyna og reiste deg raskt opp. "RAWR" sa en kjent stemme. Du la deg fort under dynen igjen. "JUSTIN HVA FAEN GJØR DU HER" skrek du flau. "Ikke min feil at du er syvsover" Justin ga deg ett lurt blikk og tok sats, og hoppet oppå deg. Du stønnet. "Au?" sa du. Justin ville ikke flytte seg. "Plis Justin" strevde du med å si, siden han lå oppå deg. Han var tung. "Bare vist jeg får ett kyss" sa han. Du smilte og kysset han mykt på leppene. "Nå kan du gå, men etterpå må vi snakke om oss" sa Justin. Det var da du kom på hvordan det var før han reiste. Du sukket og tok med deg dyna inn på badet. 

Justins synspunkt

Jeg så Caitlin gå inn på badet, jeg la meg ned i sengen. Hun var så rar. Hun hadde hemligheter for meg, jeg bare vet det. 

"Jeg er bare redd for at forholdet skal bli som det var før" ropte hun fortvila. "Det er ett år siden Caitlin. Det skal ikke skje igjen." sa jeg. "Uansett, det kommer ikke til å gå" sa hun. "Hva faen Caitlin? Du kan ikke bare si det. Jeg ser det på deg at du er redd.. redd for at du skal bli såret. Men jeg er så glad i deg, og jeg skal hjelpe å redde dette forholdet" sa jeg og klemte henne. "Jeg er redd Justin" gråt hun. Vent, hvorfor gråt hun. "Hvorfor er du redd?" spurte jeg og trakk meg fra klemmen. "Fa-faren min og alt det der. Han kommer t-ti-til å voldta meg igjen" sa hun og gråt. "Hva, jamen faren din er ikke her. Han er i fengsel kjære deg" sa jeg og strøk hun i håret. "Han slapp ut av fengsel for to dager siden" hun pustet og fortsatte "jeg er så redd Justin, jeg hater han" sa hun. Jeg fikk store øyne.. Hvorfor var han ute av fengsel?

 


MYE SKRIVEFEIL JEG VET..

MER?

 

HAR FAKTISK TENKT PÅ TANKEN Å SLUTTE Å BLOGGE.. JEG HAR INGEN MOTIVASJON, JEG SKRIVER DÅRLIG. OG JEG STRESSER MYE FOR TIDEN...

Del 47 #Want to give you a chance, but I can't

Christian satte på TV'n som var på kjøkkened og satte deg. Med en gang du hørte navnet hans, snudde du hodet ditt i redsel.


Christian følgte like godt med som deg. Hvorfor var han ute av fengsel så tidlig? Selv om det hadde gått ett år.. Panikken spredde seg. Svetten rant. Tårene begynte å trille ned de myke kinnene dine. Han voldtok deg, din egen far. Og nå skulle de slippe han fri fra fengsel. Du kom aldri til å gå rundt i gatene mer. Du svettet enda mere og navnet til faren din ble høyere og høyere. "KAN DU TA DET BORT" skrek du hysterisk høyt. Christian så bekymret på deg og skiftet til en annen kanal. Han gikk rundt bordet og klemte deg hardt. Du gråt ned i skulderen hans. "Jeg e-r redd--Christian" Christian strøk deg i håret mens han trøstet deg. "Alt skal gå bra" sa Christian. Hvorfor var ikke Justin her nå? 

Untitled

Du våknet helt av deg selv og så deg rundt. Hvorfor sov du? "Du sovnet på skulderen min" sa Christian og fniste, men ble seriøs igjen. "Åja" var det eneste du fikk ut av munnen din. Du la hode ned på puta igjen og så det var ubesvart anrop fra Justin. Du smilte smått og ringte tilbake. Jeremy gikk ut av rommet akuratt når Justin svarte. "Caitlin, jeg savner deg" sa den søte lyse stemmen hans. "Savner deg også Justin" sa du og lukket øynene. "Er alt bra med deg?" spurte han. Du sukket. "Jada alt er bra med meg" du prøvte å bringe frem den glade stemmen din. "Okey, men jeg må nesten gå, skal i studio. Snakkes i morgen" sa han og la på. Du reiste deg opp og så på klokka. What? Var klokken alt 7, hvor lenge hadde du sovt? Du gikk ned trappa og satte på pretty little liars. 

Selv om du drakk julebrus og koste deg, gikk aldri faren din ut av hode ditt. Du var så redd for at han skulle komme etter deg, hva om han gjorde. Hva om han tok deg langt bort denne gang. Du skvatt da noen armer kom rundt deg, du så til venstre, da du så din bror. Han som alltid passet på deg. Du klemte han tilbake ta døra gikk opp. Du trakk deg fort fra Christian. Noen høylytte steg kom mot stua. Du så på Christian. Du var livredd.


MER?

KOMMENTER FOR MER

Del 46 #Want to give you a chance, but I can't

Hva om forholdet ble fucket igjen. Justin kysset deg på kinnet og gikk ut døra.


Du tørket tårene som du tydeligvis hadde fått. Ikke viste du hvorfor. Du løp opp på rommet ditt og satt deg med pulten. Du letet i alle skuffene dine, til du så skriveboken. Du tok den og begynte å lese. 

LOVE WILL REMEMBER

You said you loved me, I said I loved you back

WHAT HAPPENED TO THAT?

WHAT HAPPENED TO THAT?

All your promises and all those plans we had

WHAT HAPPENED TO THAT?

WHAT HAPPENED TO THAT?

Du hadde begynt på denne sangen når Justin var på tour. Når du ikke hadde noe håp. Ingenting kunne redde det forholdet vi hadde. Ville det noen gang bli bedere enn det vi hadde før han reiste på tour? Du så en gang til på teksten. Nesten ingen viste at du skrev sanger og sang. Du så på arket igjen og skulle akuratt til å rive det i stykker, da det banket på døren. Du tørket tårene "Ja?" "Caitlin, går det bra?" spurte stemmen til Sam. "Ehh" sa du med sjelven stemme. "Joda alt er fint" sa du og hostet. Sam opnet døra og så trist på deg. "Jeg kjenner deg for godt" sa Sam og klemte deg. "Hva er det" sa Sam og så på arket jeg hadde skrevet på. "Ikke noe egentlig" sa du og sukket. Du dumpet deg ned i stolen og nunnet på sangen, selv om du ikke hadde skrevet ferdig halvparten en gang. "Jeg tror jeg vil slappe av egentlig. Du kan gå ned til Christian" sa du og smilte til henne. "Sikker?" du nikket og la deg ned i senga. Sam gikk ut og du lå og så opp i taket til du sovnet.

Du våknet av regn som pisket i vinduene. Skulle snøen bort alt? Du gnidde deg i øynene og reiste deg. Du var unormalt våken og så ut vinduet. Du gikk bort til skapet ditt og tok på deg morgenkåpen. 

"Hei sis" sa Christian og ga deg en klem. Du så rart på han "hei?" sa du og lo. Du så på bordet som var dekket med egg, bacon, juice og mye annet. "Ååå så digg" sa du og tok deg en brødskive. Christian satte på TV'n som var på kjøkkened og satte deg. Med en gang du hørte navnet hans, snudde du hodet ditt i redsel.


MER?

 

hahaahha dere er rare. DERE VET AT DET IKKE ER VITS Å SKIFTE NAVN VER GANG DERE SKAL KOMMENTERE, FOR JEG SER PÅ IP-ADRESSEN AT DET ER DEN SAMME PERSNEN, SÅ DU KAN BARE HA DET SAMME NAVNET HELE TIDEN 


OHGOD

Jeg er så stressa. Jeg skulle vere en aktiv blogger. Men har samfunnsfag prøve og to framføringer neste uke!! Jeg må få gjort det ferdig. Har så vidt tid til å skrive nå. Håper dere forstår. ÅRR

Del 45 #Want to give you a chance, but I can't

Det eneste du gjorde var å løpe, helt til du klemte personen du hadde savnet


"SAM!" sa du glad. Hun endret humøret ditt med en gang. Ikke ante du hvorfor dere ikke hadde hengt sammen i det siste. "Unskyld for å si det, men hva har skjedd med deg? Du ser litt sånn, hehe stygg ut" ja du og Sam var sånn. Er ærlige med hverandre. "Hehe" du og tørket maskaraen under øynene. "Eh, ja hun sitter her" sa Christian mens han snakket i telefonen. "Slapp av, hun er her. Hva feiler det deg da?" sa Christian inn i telefonen og ga den til deg. "Hallo" sa du rolig. "CAITLIN, Hva er det som er galt, har jeg gjort noe. Jeg er bekymret okey. Jeg er redd for deg!" Justins bekymrede stemme skrek inn i telefonen. Han må sikkert følt seg skyldig, du gikk jo bare. "Det går fint Justin, jeg bare savnet.." en tåre rant ned. "Mamma" sukket du. "Å unskyld, jeg mente, jeg mente ikke å-" "Du viste ikke Justin, det går fint" sa du og så på Sam som så trist på deg. "Vil du jeg skal komme bort eller?" spurte Justin. "Ja okey" sa du og la på.  Før du viste ordet av det klemte Sam deg. "Jeg vet du savner moren din, og jeg vil alltid vere her for deg. Okei? Du er min søster, og det vil du alltid vere" du ble nesten rørt av å høre henne si det. "Jeg elsker deg sis" sa du og klemte henne tilbake. 

"BOMBE" skrek Justin. Du skvatt, når kom han? Du fikk ikke tid til å tenke før han hoppte på deg og klemte deg. "Hei til deg også" sa du og lo. "Sorry, jeg bare, heh. Har savnet deg" sa Justin. Sam satt der med store forvirrende øyne. Du kremtet. "Ja nå forventer jeg svar" sa hun før du skulle få si det. "Jo, ehm. Vi liksom holder på" sa du og så på Justin som lå mellom føttene dine. "Hva? Når skjedde dette?" sa hun sjokkert. Hun så på Justin så deg. Så landet hun på gulvet. Du og Justin lo, for dere viste hun faket. Hun reiste seg fort opp igjen. "Hva skjedde med Jake, er du liksom over han nå?" sa hun. Justin så på deg. "Justin har hjelpt meg å komme over han. Og meg og Justin skal holde på til vi finner ut hva vi skal gjøre med det" sa du og strøk Justin i håret. Han lå mellom føttene dine med hode sitt avslappet på magen din. "Kan jeg snakke litt med deg?" spurte Sam og så på deg, du nikket og løftet hode til Justin. Han lagte en furteleppe og la hode ned på sofaen. Du følgte etter Sam før hun stoppet i gangen. "Du vet hva som kommer til å skje, sant?" du så forvirret opp på Sam. "Du vet at han skal starte touren sin igjen, og du skal begyne på skole. Og dere ikke kommer til å møte hverandre, kanskje to ganger i månden, kanskje mindre, kanskje aldri. Jeg vil bare ikke se deg såret" sa Sam. Du ristet på hode. Du viste det jo hele tiden, du bare hadde ikke tenkt så mye på det. At dere ikke fikk se hverandre så ofte. Du satt deg ned i trappen og så på Sam. "Hva skal jeg gjøre da?" spurte du. Sam løftet skulderne som tein på at hun ikke viste. Tenk om det ble som sist gang. At han ikke ringte deg? "Hva skjer?" avbrøt Justin. Du hadde nesten tårer i øynene. "Nei, uhm det er ingenting" sa du og fiklet nervøst mens du gikk inn i stua. "HEY" ropte Justin og dro deg tilbake. "Seriøst, fortell meg hva det er da?" sa Justin og holdt armen din. "Det er ingenting Justin, helt seriøst" løy du og satte deg i sofaen. Justin begynte nesten å bli irritert. 

"Hade da" sa Justin care og skulle til å gå. Du skulle ikke se han på to dager fordi han reiste til London i morgen. "Justin vent da" Justin snudde seg og så trist på deg. "Jeg bare trenger tid til å tenke okey, bare ikke ver sur på meg" sa du. "Hva er det du trenger tid til å tenke på? Hæ, jeg blir bare lei meg når du ikke forteller meg hva som foregår. Jeg blir redd for at du ikke vil holde på mer okey" sa Justin skuffet. Du sukket. Hva om han hadde rett. Hva om du ikke ville holde på med han mere.Hva om forholdet ble fucket igjen. Justin kysset deg på kinnet og gikk ut døra.

Jus


mer?

5 kommentarer før ny del?

Del 44 #Want to give you a chance, but I can't

Hun ble flau og reiste seg opp, noe som tok litt tid.


Ditt synspunkt:

"Du fikk det bra til da" sa Justin ironisk mens han kjørte. Du ristet på hode og så ut vinduet. Himmelen lyste opp med solen. Tenk at din kjære mor var oppe i himmelen. Som hun skrev i brevet "Jeg er stolt av deg, og jeg ser ned på deg hver dag" Du så mot den helt klinkeklare blå himmelen, som lyste opp. Solen strålte. Og alt du tenkte på var at den nydelige himmelen var det moren din som lagte. Hun lyste opp verden. Det hørtes rart og teit ut. Du tørket tårene og smilte, mens du gråt. Bilen stoppet og dere var hjemme hos Justin. Ikke ante du hvorfor dere var hos han. "Går det bra med deg?" spurte Justin og tok deg i hånden, du bare trakk den til deg. "Kan du bare kjøre meg hjem" du ville ikke se han inn i øynene. Det triste ansiktet ditt så sikkert ut som ett monster. 

Justins synspunkt:

Jeg hadde merket at Caitlin gråt. Hvorfor begynte hun helt plutselig å gråte. Hadde jeg gjort noe. Jeg sukket og nikket. Jeg kjørte Caitlin hjem. Hun opnet døra og skulle akuratt til å gå. Men jeg måtte stoppe henne. Jeg tok tak i hånden hennes. "Caitlin. Hva har jeg gjort?" jeg prøvte å få øyenkontakt med henne, men hun ville ikke. "Du har ikke gjort noe galt Justin. Jeg bare trenger litt tid alene" sa hun og slapp hånden min. Hun lukket døra og gikk inn i huset. END

Welcome to my world

"Hei" skrek Christian rett i ansiktet ditt. "Faen du skremte meg" sa du og tørket fort tårene. "Hva har skjedd?" spurte Christian og klemte deg godt. "Jeg bare savner Mamma. Er ikke det normalt?" spurte du mens du gråt i skulderen hans. "Jeg kjente henne kanskje ikke, men jeg savner henne jeg også" Christian så på deg mens han sa det og tørket tårene dine. Han var virkelig verdens beste bror. "Slapp av du nå. Jeg kan lage middag" Christian kysset deg på pannen. Du gikk opp på rommet ditt og fant frem noen kler. Du gikk inn i dusjen og bare slappet av mens det varme deilige vannet rant ned på kroppen din. Du gikk ut av dusjen igjen og tørket deg. Du tredde på deg kosedressen din og gikk ned i stua. Lukten av popcorn traff nesen din. Du så til høyre. Det eneste du gjorde var å løpe, helt til du klemte personen du hadde savnet. 


OOOO WHO IS IT?

MER?


I KVELD ELLER I MORGEN TIDLIG

Hei folkens. Nå skal jeg virkelig ta mrg sammen å blogge. Skal se på top modell Norge før jeg blogger, om jeg iklr gjør deg i morgen tidlig. Tusen takk til alle leserne som fortsatt vil lese bloggen. Stay tuned for ny del haha. Loveya

FAENFAENFAEN

I know, I know. Elendig blogger. Jeg lovte dere å vere aktiv. Men etter helgen skal jeg hvertfall prøve. Å blogge mens jeg har trening og skole var ikke så lett som jeg trodde. Sorry...

Les mer i arkivet » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013






★ legg meg til som venn
Hallo alle lesere. Først må jeg si tusen takk for at du leser bloggen min. Håper du vil fortsette å lese bloggen. Legg gjerne igjen en kommentar <3 Kontakt: myjdbhistories@hotmail.no eller så kan du trykke på de rosa rundingene ovenfor bildet <3



hits